Milan - Verona
Spennende å se om laget har klart å hente seg inn igjen mentalt til i morgen, eller om tapet mot Lille blir starten på en lengre svak periode. Trenden har vært nedadgående en stund nå. Gutta virker slitne etter det harde kampprogrammet. Særlig Calhanoglu og Hernandez har hatt en fallende kurve. Det er viktig at de kommer i gang igjen asap.
Antatt startoppstilling:
G. Donnarumma;
Calabria, Kjaer, Romagnoli, Theo Hernandez;
Kessie, Bennacer;
Saelemaekers, Calhanoglu, Leao,
Ibrahimovic.
Tips: 1-0.
Forza Milan!
41 visninger
.jpg)
For en nervepirrende kamp! Vi startet egentlig ganske bra de første 10 minuttene, og la et godt press på Verona, før de fikk sine to dødballscoringer. Deretter merket man at vi mistet fokus, og tenkte: " Nok en Lille kopi". Dog så var det lovende takter fremover stort sett hele omgangen, så det var ikke ufortjent med utligning etter Sale sitt innlegg.
Jeg satt faktisk med en god følelse på at vi kan ta dette inn til pausen. Det var forøvrig et meget godt bytte å ta ut Sale i pausen. Ikke at han var desidert dårlig, men man får noe helt annet med Rebic, og det merkes.
Starten av 2 omgang var absolutt ikke som forventet. Det var mye kriging, og knallharde dueller. Juric sine lag gir aldri ved dørene, og det smalt i taklingene, og de gjorde alt de kunne for å dra ned tempo. Dog fra det 60 minutt så skrudde vi til stikka noe vanvittig, og rett og slett kjørte over dem. Jeg husker knapt alle sjansene, men det er rett og slett et mirakel at dette ble kun 2-2. Theo alene med keeper, Zlatans heading, Zlatan i tverra, straffebom, Calabria sitt annulerte, og et hav av "last ditch tackles" i boksen fra Verona. Vi var rett og slett grisegode de siste 25, og vi viste virkelig at Lille kampen var et blaff. Maks uflaks at dette ble 2-2.
+ I denne kampen:
- Viljen og motivasjonen til å komme tilbake etter en grusom start.
- Gabbia. Jeg synes har var gjennomført solid. Ingen feil.
- Zlatans "Presence" i feltet. Finnes det en angriper som tar så mye plass?
- I denne kampen.
- Defensiv dødball. En svakhet i mange år. Hvorfor skjer det ikke bedring?
- Calabria. Litt tilbake til gamle synder, spesielt i 1 omgang. Blir rundlurt.
- Byttene til Pioli. Diaz og Hauge må komme inn tidiligere!
- Hakan. "Gamle" Hakan er tilbake. Sløv, og full av feil. Tenker han ny klubb?
Karakterer 1-10:
- Donnarumma: 6. Kan ikke gjøre noe med målene. God redning på Kalinic.
- Calabria: 5. Elendig 1 omgang, bedre i 2. Synd med annullert mål.
- Kjær: 6. Solid som vanlig.
- Gabbia. Meget solid. Gjorde svært få feil. Imponert faktisk.
- Theo: 6. Gjør en god kamp, og burde hatt minst 1 mål.
- Saelemaekers: 6. Ålreit 1 omgang. Assist på selvmålet.
- Kessie: 6,5. Tilbake i god form i denne. Dominerte midtbanen.
- Bennacer: 6,5. Er overalt, og er vital i overgangsfasen mellom forsvar- angrep
- Leao: 6. Positiv kamp. Utviklet bedre arbeidsinnsats. Mangler sluttprodukt.
- Hakan: 5. Har tankene andre steder desverre. Ødeleggende for laget pr nå.
- Zlatan: 6. Jojo kamp med dype bølgedaler, og fantastiske prestasjoner.
- Rebic: 6. Bidrar med voldsom fysikk og arbeidskapasitet. Lite endeprodukt.
- Diaz: 6. Assist på målet, ellers anonym.
- Hauge. Ikke nok spilletid.
Jeg må også få lov å være litt kritisk til de her inne som går i kjelleren etter tapet mot Lille og en noe svak kamp nå. Helt ærlig: Hva tror dere? Hvor var vi for kun 8 måneder siden? Vi lå nede med brukket rygg. Nærmere nedrykk en toppen, skapte knapt sjanser, stygge tabber bakover, Vi var rett tog slett i et evig kaos. Jeg forstår at man lett kan bli påvirket av status quo, men se på oss nå da. Vi spiller ekstremt underholdende fotball, skaper sjanser i bøtter og spann, det er harmoni i laget, vi har en langsiktig strategi for første gang på evigheter, våre unge talenter er i ferd med å slå ut i full blomst. Vi hadde spilt 24 kamper uten tap før Lille, nå har vi 19 kamper i Serie A uten tap. Våre konkurrenter er langt mer på felgen en hva vi er. Hva forventer vi egentlig? Serie A gull, og EL gull? Dette er en prosess, og det vil være opp og nedturer. Må må ha en pragmatisk tilnærming til Milan i år, og ikke la følelsene styre fullstendig. Det vil komme mørke bølgedaler, men også rosa skyer. Spesielt denne sesongen så gjelder det å egentlig leve litt i nuet og nyte at vi faktisk kan se kvalitetsfotball. Hvem vet, kanskje vi en dag vil stå uten Kessie, Bennacer, Theo, Kjær, og Hakan på samme tid grunnet Korona?
Så Mberg. Ikke la vær å se en Milan kamp grunnet en dårlig kamp mot Lille. Den skjønte jeg virkelig ikke for å være ærlig...