Søndagens kamp mot Atalanta var en manisk-depressiv opplevelse - det svingte noe voldsomt. Fra høyoktan angrepsfotball til et lag i tilnærmet oppløsning, så tilbake til kjempesjanser og straffemiss. Amorims Milan er i det minste noe annet enn Allegris Milan.

I dag er det tredje etappe i Europa-spillet, og vi drar til England. Selv om Bournemouth har slitt denne sesongen er det tross alt slik i dagens virkelighet at bunnlagene i PL utgjør en betydelig trussel mot italienske topplag. Inter valser over all motstand i Serie A, men taper hjemme mot Club Brugge og er såvidt i stand til å ta seg forbi Shacktar hjemme på San Siro. Serie A er ikke hva det engang var. Jeg går inn i kveldens kamp med åpne øyne og få forventninger. Det er også tydelig at det er seriespillet som er Amorims førstepri om dagen. Det blir ny rotasjon i kveld.

Jeg har tidligere uttrykt en viss bekymring rundt det faktum at vi kun har Camarda som backup til Ramos. Camarda har sett ut som en juniorspiller, og det samme så vi i Lecce ifjor. Milan har tatt en enorm risiko med å ikke handle en backup på spissplassen, og jeg må innrømme at jeg ble ganske så nervøs da jeg hørte at Ramos ikke fullførte treningen med laget i går. Heldigvis skal det være snakk om muskeltrøtthet, så vi får håpe han er tilbake til neste Seriekamp. Amorim på sin side dro nok en del av samme konklusjonen som det vi gjorde etter forrige EL kamp, og ser nå ut til å velge Cissè for spissplassen i stedet for Camarda. Vet ikke helt hvor mye tro jeg har på det - alle Cissès mål sist kom fordi han kunne angripe rom fra dypet sist. Men, men - det blir interessant å se. Antatt startoppstilling er iallefall som følger:

Maignan

Tomori - De Winter - Pavlovic

Hutchinson - Musah - Jashari - Estupinian

RLC - Moreira

Cissè

Tips: 2-1

Forza Milan!