.jpg)
Igjennom tidene har noen av de beste angrepspillerne spilt med nr. 9 på ryggen, mange av de for AC Milan. Men etter at Inzaghi la fotballskoene på hyllen har ingen spillere klart å beholde nr. 9 i mer en ett år.
Legendene
Det har vært veldig mange store spillere i Milan som har spilt med nummer 9, men her trekker vi fram de virkelig store, rene angrepspillerne, som har gjort nr. 9 legendarisk. Dette er spillere som de aller fleste er veldig godt kjent med.
Gunnar Nordahl:
Den legendariske svensken kom til Milan i 1949, og sammen med sine svenske lagkamerater Niels Liedholm og Gunnar Gren, dannet de den legendariske angreps-trioen Gre-No-Lie, som herjet for AC Milan og det Svenske landslaget i flere år. Gunnar Nordahl spilte med nr.9 og er den mestscorende Milan spilleren igjennom tidene med 221 mål og serie A sin mestscorende spiller. Eneste Milan spiller som har vært i nærheten av det er Shevchenko med 175 mål.
Marco Van Basten:
En annen legendarisk Milan spiller, dessverre fikk han en kort karriere på grunn av skader. Men det stoppet han ikke i å bli en av de absolutt største Milan legendene som noen gang har tatt på seg den rød-svarte drakten. Med 123 mål på 201 kamper er han en av Milans mestscorende. Han regnes som en av de absolutt beste og komplette spissene som noen ganger har tatt på seg fotballskoene.
Filippo «Pippo» Inzaghi:
Så har vi Inzaghi, den siste spilleren som storspilte med nr. 9 på ryggen. Han var veldig rask, taktisk smart og viste hvor han skulle være for å score mål. Han var langt i fra noe teknisk vidunder, kanskje ikke den beste lagspilleren til alle tider, men en ekstremt god måltyv, som var en del av det siste store Milan laget som vant 2 Champions League finaler og tapte 1. Også en av Milans mestscorende spillere med 126 mål på 300 kamper. Men etter han la opp, da har det gått virkelig ille for de som har våget å ta på seg nr. 9
Forbannelsen!
De som har spilt med nr.9 på ryggen etter Inzaghi har det ikke gått bra med. Stortalenheter som har mistet sin glød, store spillere som har underprestert til de grader. Så skal det være sagt at en del av spillerne, har aldri vært noen spesielt gode spillere før de kom til Milan. Det er nokk mer komplekst enn en forbannelse. Og i mange tilfeller blir det feil å skylle på spillerne. Mange av spissene har vært spillere som er helt avhengig av å ha spillere som kan gi dem ballen foran mål. De har ikke vært noen som kan drible seg igjennom flere spillere og skape sjanser ut av ingenting. Fakta er at Milan har vært overfylt av udugelige midtbanespillere med null kreativitet, og da blir det vanskelig for spissene å score mål. Så er det også spillere som allerede var dårlige før de kom til Milan. Det er i tillegg et stort press å være Milans nr. 9. Noen signeringer har rett og slett også vært latterlige. Her kommer en gjennomgang.
Pato: 0 mål på 4 kamper!
I dette tilfellet kan man nesten ikke skylle på nr. 9. Pato var allerede ute med skader i mesteparten av sesongen før, og det ble ikke noe bedre. Pato er kanskje det mest triste tilfellet i Milan de siste 10 årene. Han var helt fantastisk, men ung. Og han ble presset så hardt at det ikke var en overraskelse at han ble skadet gang på gang. Hadde ikke Pato slitt så mye med skader, da hadde han nokk vært en av verdens beste spillere i dag. Han var bare 23 år da han forlot Milan, men likevel 63 mål på 150 kamper er slett ikke verst for en 23 åring, som har vært skadet nesten halvparten av tiden sin i Milan
Matri: 1 mål på 15 kamper
Det virkelig store tegnet på at Milan sin tid som en stor-klubb var over. De fleste var nokk litt i sjokk når Galliani hentet inn Matri. Var vel ingen som forventet at han skulle utrette noe i Milan og det gjorde han absolutt ikke. Igjen kan man nesten ikke skylde på nr. 9. Matri var aldri i nærheten god nok for Milan.
Torres: 1 mål på 10 kamper.
Torres spilte dårlig lenge før han kom til Milan, og forvente at han skulle spille noe bedre for et av de aller verste Milan lagene som noen gang har spilt på San Siro, var nok kanskje litt for optimistisk. Er egentlig ikke så mye å si om hans opphold i Milan, det er noe både han og Milan helst vill glemme.
Destro: 3 mål på 15 kamper
Når Milan signerte Destro, var han en av Italias mest lovende unge spisser. Men med et elendig Milan var det ikke mye han fikk til. Klandre han for at det gikk som det gikk blir helt feil, hele Milan var elendig. Han ble aldri den samme etter Milan og ble aldri den spilleren som folk hadde spådd. Han var langt ifra alene om det.
Adriano: 4 mål på 26 kamper
Han ble ikke signert for å være vårt første valg, men likevel var det forventet litt mer av han enn det han klarte produsere. Han gjorde det helt greit i Shaktar, men det var andre Brasilianere vi kansje heller burde ha signert. Adriano ble ingen suksess i Milan, og forsvant ganske raskt. Mye av det samme som går igjen i disse spillerne er at de er avhengig av å ha et godt lag rundt seg. Det har de langt ifra hatt, og er ikke så mye en spiller som Adriano kan gjøre med det. Innsatsen var det ingenting å påpeke på.
Lapadula: 8 mål på 27 kamper
Kanskje en av de litt bedre av spillerne etter Inzaghi, men likevel en skuffelse. Kom som toppscorer i Serie B, og mange var spente på om han klarte prestere like bra i Serie A. Det gjorde han ikke, men det var jo ikke som om så mange andre gjorde det veldig mye bedre.
Silva: 2 mål på 24 kamper
I et overgangsvindu der Milan var et av de lagene som brukte mest penger, fikk vi Silva. Han var ønsket av mange store lag og ble regnet som Ronaldo sin etterfølger i Portugal. Det var virkelig store forventninger til Silva. Her hadde Milan virkelig åpnet lommeboka og signere et ungt supertalent, som skulle bli fantastisk. 1 år senere blir han sendt bort på lån til Sevilla med bare 2 mål i Serie A. Det skal sies at han scoret 6 mål på 10 kamper i Europa League, det var dog mot ganske svake lag.
Higuain: 6 mål på 15 kamper!
Milan hadde endelig signert en toppspiller! Higuain var en av de beste spissene i Europa og MILAN signerte han fra Juventus, det var mildt sagt ekstremt høye forventninger til den sesongen. Vi vet alle hvordan det gikk. Bare 6 mål, og underpresterte til de grader. Mot slutten gikk han rundt på banen og survet som en liten unge og viste null respekt for Milan. Ja, han spilte til tider med en haug med gjøker, men han kunne ha gjort en litt bedre innsats. Tror ikke det var mange som gråt når han dro på lån til Chelsea etter kun en halv sesong.
Piatek: 4 mål på 18 kamper
Piatek kom for å erstatte Higuain i januar 2019. Han fikk ikke nr. 9 som han ønsket, men måtte ta til takke med nr. 19. Han hadde en flott start i Milan, men det dabbet litt av mot slutten av sesongen. I sommer fikk han endelig nr. 9, men det skulle ikke bli en bra sesong for Piatek. Mesteparten av målene hans var straffer, og han var til tider håpløs å se på. Han er ikke noe flink teknisk, ikke noe rask, klarer knapt sentre ballen, får han ikke ballen i nærheten av mål så er han veldig ubrukelig. Han jobber hardt, men har alt for mange begrensninger. Milan har vært grusomme i første halvdel av sesongen, men det er jo ikke Piatek sin skyld.
Alle har blitt en flopp!
Alle spillerne som har hatt nr. 9 etter Inzaghi har blitt en flopp og har ikke overlevd mer enn 1-sesong med nr. 9. Det har vært mye snakk om Milan og forbannelser. Det virker som uansett hva Milan gjør så fungerer det ikke. Er det en forbannelse eller er det bare et resultat av en dårlig ledelse med en dårlig plan, som setter sammen inkompatible lag og trenere med forventning om mirakler. En forbannelse er en forbannelse fordi mennesker tror på det. Når en spiller tror at Nr. 9 er en forbannelse, så blir spilleren påvirket, men det har heller ikke gått noe bedre med noen andre spisser på Milan i denne perioden. Så nei, det er nokk ingen forbannelse. Dette er et resultat av dårlig ledelse, elendig mentalitet og kanskje litt overtro?
