.jpg)
Kilde: Bangkok Post
En æra i Milan kan være over. Silvio Berlusconi sier sannsynligvis takk for seg som majoritetseier etter 24 år bak roret. Spørsmålet er hvem som blir klubbens nye eier; storfavoritten Bee eller outsideren Lee?
Situasjonen rundt oppkjøpet av Milan har sakte men sikkert beveget seg fra et «om» til et «når. Over nyttår begynte ryktene virkelig å konkretiseres, og på oppløpet ser det nå ut til å være to asiatiske aktører som kjemper en finansiell tvekamp om makten i Milan, Richard Lee fra Hong Kong og thailandske Bee Taechaubol. Bee mot Lee, teatrakalsk nok etter Silvios hjerte.
For et salg er nødvendig. Ikke fordi Milan trenger en bunnløs pengesekk de kan bruke til å hente Messi, men mest fordi Berlusconi ikke var istand til å gjennomføre den reinkarnasjonen Milan trengte. Berlusconi opererte reaktivt med å kutte kost, som igjen gjorde at samtlige re-investeringer ble gjort på kortsiktig basis. En effekt av det vi i en senere artikkel vil kalle «Berlusconsk Syke». På et tidspunkt blir en tatt igjen av kortsiktige løsninger, med mindre en klaffer på første forsøk, og resultatet av smellen er verre enn utgangspunktet. Med et tap på €91.3 millioner i 2014 trengs det ikke bare en med en stor pengesekk, men en som også er i stand til å filleriste det interne vel så det eksterne.
De siste ukene har det vært et mediekappløp mellom hovedsaklig to aktører, Bee Taechaubol fra Thailand og Richard Lee fra Hong Kong. Nå ser førstnevnte ut til å være den som stikker av med «seieren», hvor et offisielt salg kan finne sted allerede idag. Ryktene om pris, eierskapsandel, strategi videre og nye fjes inn har haglet etterhvert som Bee’s tilbud har blitt mer og mer konkret. En mann som ikke virker mediesky verken på instagram eller i de store avisene, men som til gjengjeld er nesten ikke-eksisterende ellers. Hvem er Bee Taechaubol og hva er han egentlig god for?
Først av alt, tilbudet som virker mest aktuelt er en majoritetsandel på mellom 51-60% for omtrentlig 500-600 millioner Euro. Når en er i ferd med å kjøpe en klubb for en slik sum, skulle en tro at vedkommende hadde denne summen for hende og vel så det. Da Forbes skrev en artikkel om Bee som eventuell ny eier, rynket de på nesen over forretningsmannens finanser. For selv om Bee er viklet inn i flere forretninger, så går ikke regnestykket helt opp. Det blir ofte henvist til familieselskapets formue og drift, hvor en anonym kilde tett til selskapets finanser kunne melde om aggregert inntekt for 2012/2013 på ca 100 millioner dollar (altså ca en tredjedel av hva Berlusconi krever for et 50%-salg). Et av (angivelig det største) familiens selskap, Thai Factory Development Public Company Limited , hadde en brutto inntektsøkning fra 22 millioner Dollar i 2013 til 42 millioner Dollar i 2014. På tross av at selskapet omsatte for mer i fjor, gikk det likevel i brakende minus. Ikke nok med det, Bee selv har ingen beslutningstagende posisjon i selskapet, som hovedsaklig er styrt av Apichai Taechaubol.
Det selskapet Bee hovedsaklig er tilknyttet, er eiendomsselskapet Country Group Development Public Company Limited hvor han er CEO. Country Group har hatt en sterk vekst siden oppstarten i 95′, men omsatte likevel for «bare» 19,3 millioner Dollar, med et resultat på 2M Dollar netto. Selskapet er moderselskapet til Landmark Development Group, hvor han sitter i styret med blant andre Sadawut Taechaubol. Enten har datterselskapet et lite originalt navn, eller så er det en del av et franchise-konsept, da selskapsnavnet går igjen over hele verden.
Utover Bee’s posisjoner i styret og sin relasjonelle tilknytning til Thai Factory, er det marginalt med informasjon om hans liv ellers. Etter hans innpass som forretningsmann i fotballeuropa den siste perioden, kan han nesten virke å være familiens ansikt utad. Den røde tråden for due diligence gjort på familien Tauchebol, er at familien selv ikke sitter på pengene til å gjennomføre kjøpet av Milan. Skulle de derimot ha det er den formuen så godt gjemt at en nesten kan sette spørsmålstegn til pengenes oppgav og legitimitet.
Dette fører oss til kjernen av forhandlingene; hvem har egentlig Bee i ryggen? For det er helt tydelig at han ønsker (og trenger) noen med seg, men at det nesten kan konkretiseres til fungerende agent-virksomhet. Ryktende om hvem disse aktørene har vært har florert, da det tydelig er nettverket til Bee som er hans største formue. Det er flere kinesere i de ulike styrene Bee sitter i og den siste tiden har banker fra Dubai vært nevnt. Det kan se ut til at saken forgreiner seg til et enda høyere nivå enn dette. Angivelig skal Ads Security fra Abu Dhabi være med på dansen, ledet av Mahmood, med tette bånd til City-eier Mansour.
Nummer to i gruppen skal være handelsbanken China Citic Bank, styrt av China International Trust and Investment Corporation (CITIC), som holder 474 milliard Dollar i finansielle eiendeler. Begge to er styrt av den kinesiske regjering. Ryktene tilsier Kinas involvering skal være et ledd i en større aksjon for å Kina på banen i fotballverdenen. I tillegg snakkes det om en dobbel børsnotering, i Milano og Hong Kong, for å tiltrekke interesse fra flere potensielle investorer.
Det hele skal være en del av Bee og konsulentselskapet Capelli store prosjekt for å Milan tilbake i verdenstoppen. Så får en se om det hele bare er spekulasjon eller om planen faktisk har vært klar hele tiden. Forbes spekulerte i hvorvidt Bee’s tidlige engasjement til et eventuelt oppkjøp var hans måte å tiltrekke seg de nødvendige investorene. Tenkelig har de nok vært der hele tiden, noe som vil gi mening til hva Wordfolio siterte han på for to år siden: «det er ikke akkurat som om jeg har 310 millioner dollar liggende, men jeg vet hvor jeg kan få tak i det». Igjen, nettverket ser ut til å være Bee’s største formue, men hvor mye beslutningsmakt han får i styret gjenstår å se.
På sidelinjen sitter Italia-venn og ambassadør, Richard Lee, og ser Thailenderen ta siste stikk. Kinas største importør av Ferrari og Maserati har vært noe roligere enn Bee i rampelyset, men skal ha stått klar til å legge den nødvendige summen i bordet for en større eierandel enn hva Bee nå kjøper. Det også med et utvalg store aktører i ryggen.
Det kan se ut til at Kina har spilt på begge lag. To Bee or not to Bee?