.jpg)
Skuffelsen var stor da Stefano Pioli ble ansatt som trener for Milan etter fadesen med Marco Giampaolo. Nok en middelmådig trener - en anonym overgangsfigur som knapt noen kommer til å huske når historien om det moderne Milan skrives. Så feil kan man ta.
Det begynte imidlertid ikke særlig bra for Pioli i Milan, og Ivan Gazidis var bare en hårsbredd fra å erstatte ham med Ralf Rangnick. Men Maldini og Massara vant frem med sitt ønske om beholde ham, og det skulle vise seg å være en beslutning for historiebøkene.
Jeg vil nesten påstå at en større trenerprestasjon enn det Pioli har utført i Milan de siste to sesongene har Italia knapt sett i moderne tid. Han har tatt en ungt uerfarent lag uten de store navnene, som ingen trodde på, og gjort dem til et mesterlag. Og det har han gjort i en tid da underskuddet i klubbens budsjett har blitt mer enn halvert, og klubben ikke har gjort noen store signeringer. Denne sesongen har han overvunnet en bisarr mengde skader, mange på flere av nøkkelspillerne, og klart å skape et vinnende miljø ut av nesten ingenting.
Mye av nøkkelen tror jeg har vært at han har klart å skape en utrolig fin kjemi mellom den sportslige ledelsen, de eldre vinnerskallene i Zlatan, Giroud og Simon Kjær, og en ung sulten spillergruppe. Han har vært ydmyk nok til å forstå hva som ikke er hans sterkeste sider, og gitt andre rom til å utfylle ham. Da tenker jeg særlig hvordan han har utnyttet Zlatan sin mentalitet optimalt inn i gruppen. Som taktiker har han også vist evne til å lære av sine feil, og til å ta til seg nye impulser. Han har innprentet laget med et tydelig grunnspill, samtidig som han har vist at han kan variere nok i enkeltkamper til at laget ikke blir for forutsigbart. Forrige sesongs taktiske bommerter har vi nesten ikke sett sporet av i år. Han virker også å ha evnen til å både være tydelig, og være på god fot med hele spillergruppen. Håpet er at han nå også kan vise seg voksen nok til å ta Milan videre mot europatoppen - der laget hører hjemme.
Karakter: 10
Grazie Stefano!