.jpg)
Overgangsvurdering 2022/23: Charles de Ketelaere
- Anaximander
- 1. juni 2023
- 1 min lesing
Var jeg skeptisk til Origi, hadde jeg desto høyere forventninger til forrige sommers storsignering Charles de Ketelaere. Ikke bare hadde han vært dominant i belgisk liga, men også i Champions League hadde han vist frem sitt myke touch, fine driv, lekre pasninger, og sin målfarlighet. Og etter det første innhoppet i høst hjemme mot Bologna var jeg overbevist om at vi hadde skutt gullfuglen. I løpet av det korte innhoppet kunne han hatt tre assist. Men så skjedde det noe. Om det var presset som tok ham, tilpasningen til livet i Italia som ble utfordrende, mangelen på en skikkelig forsesong, eller Piolis sviktende forståelse for hvordan han burde brukes er vanskelig å si. Kanskje var det en kombinasjon av disse faktorene? Når vi sitter her ved sesongslutt er med smerte jeg konstaterer at sesongen har vært en gigantisk skuffelse. Men i motsetning til Origi er CdK ung, og for min egen del har jeg sett for mange topp prestasjoner i Brugge til at jeg har gitt opp håpet. Så gjenstår det å se om Pioli har evnen til å forløse potensialet hans, eller om det ikke skjer før han kommer i et annet miljø. Paolo Maldini har tidligere uttalt at CdK er et langtidsprosjekt, men blir neste sesong som denne så vil belgieren bli en av de største feilinvesteringene de senere år.
Karakter: 2/10
Tror nøkkelordet her er faktisk "tilpasning" — noen spillere tåler Serie A-overgangen med en gang, andre trenger trygghet og en trener som insisterer på dem gjennom noen dårlige kamper. Hvis Pioli fortsetter å kaste ham inn og ut av laget, blir det vanskelig å få noen rytme. Helt random digresjon: jeg endte opp på this site da jeg lette etter stil-inspo, og det slo meg hvor mye enklere alt blir når du har en tydelig plan (gjelder visst både garderobe og taktikk).
Det er litt trist hvor fort narrativet snudde fra "gullfugl" til "feilinvestering" — og det påvirker jo en ung spiller mer enn man liker å tro. Jeg håper egentlig han får en ordentlig forsesong og et par enkle kamper tidlig, så han kan bygge noe momentum før presset tar over igjen. For å koble helt utenom fotball: jeg så en sånn photo to Ghibli style -greie nylig, og det minner meg om hvor mye "ramme" og stil påvirker hvordan vi oppfatter samme innhold.
Jeg lurer mest på hva som er "best case" for CdK i Pioli-systemet: er han egentlig en 10-er, en falsk 9, eller mer en venstreside-type som må få mye ball? Hvis man først sier langtidsprosjekt, må man jo også gi ham en tydelig og stabil plass på banen, ellers blir det bare prøving og feiling. Apropos å havne i nye miljøer: jeg så en diskusjon om å få ting listet og synliggjort på hrefgo , og det er litt samme prinsipp her — uten riktig "plassering" blir det vanskelig å bli sett.
2/10 føles brutalt, men jeg skjønner hvor det kommer fra når man tar med forventningene og prislappen. Samtidig tror jeg det er lett å undervurdere hvor mye trygghet og rutiner betyr når du flytter liga og blir "storsignering" over natta. Litt nerdete tanke: hadde vært interessant å se en slags simple grade curve calculator -logikk på spillerprestasjoner også, for noen vurderinger blir ekstremt harde når hele laget underpresterer.
Det som frustrerer meg mest med CdK er at man ser glimt av det han kan, men så forsvinner han helt ut av kampbildet i lange perioder. Kanskje hadde han trengt færre "må prestere nå"-minutter og flere kamper der han får spille seg varm uten at alt står og faller på én involvering. Forresten, navnet ditt påminnet meg om en helt annen type tålmodighet jeg fikk av å spille litt casual blockblast puzzles , men her er det jo dessverre Milan-poeng som står på spill.