.jpg)
Regnskapet for forrige sesong viste store tap under det kinesisk regimet.
I april 2017 kjøpte Yonghong Li av Silvio Berlusconi og mange supportere håpte på gull og grønne skoger med kinesisk kapital i ryggen. Det skjedde ei, og i sommer skiftet klubben hender på ny da det amerikanske hedgefondet Elliott Management overtok kontrollen grunnet manglende betalinger fra den kinesiske forretningsmannen. Li hadde lånt store summer for å finansiere oppkjøpet, men evnet altså ikke å betale tilbake innen de frister som ble satt.
Tidligere i uken ble regnskapet for sesongen 2017/18, gjeldende fra 01. juli 2017 til 30. juni 2018, presentert for omverdenen. Den eneste sesongen med Yonghong Li som President var ikke lystig hverken sportslig eller økonomisk. Tallenes tale er klar, Milan tapte €126 millioner under Li, €53 millioner mer enn sesongen før. Inntektene økte fra € 212 millioner til € 255 millioner, men utgiftene økte med hele 22.7% fra € 274 millioner til € 354 millioner. Det var forventet inntekter på € 274 millioner, og når spillersalgene er inkludert er ikke Milan så langt unna det som var budsjettert.
Analyser fra Calcio e Finanza viser imidlertid at tilstanden kunne vært langt verre enn hva som er tilfelle. Den tidligere administrative direktøren Marco Fassone fikk sin forretningsplan avvist av UEFA, som ikke var villige til å inngå noen avtaler med Milan basert på de planene som den gang ble lagt frem. Når man ser på tallene som finansavisen har lagt frem er det kanskje ikke så rart.
Marco Fassone og den forrige ledelsen planla å skaffe større inntekter. Det var budsjettert med € 99 millioner i TV-rettigheter (eksklusive UEFA), € 23 millioner fra kampdag (billetter og lignende), € 61 millioner fra sponsorer og markedsføring samt € 90 millioner fra det kinesiske markedet. Dette ble senere utvidet til å gjelde hele Asia.
Planen var å på sikt nå € 524 millioner i årlige inntekter, hvor 45% skulle komme fra Kina. Det betyr en årlig vekst på nesten 22%. Til sammenligning har Juventus, med en rekke strake Scudettoer og to Champions Leauge-finaler i perioden, en årlig vekst på 12% i perioden 2011-2016.
UEFA sin skepsis til Marco Fassone sin forretningsplan var berettiget, for gjennom forrige sesong genererte det kinesiske markedet kun inntekter på € 606.000, milevis unna de $ 90 millionene direktøren la frem for organet.
Hadde det ikke vært for at inntektene fra kampdagene, som var € 12.3 millioner høyere enn budsjettert, ville det sett enda verre ut. Faktisk hadde ikke Milan hatt en inntektsøkning dersom spillersalg og økte publikumsinntetekter blir trukket fra.
Det første planen som ble lagt frem for UEFA ble avvist fordi den ble ansett som urealistisk, og det samme gjaldt Milans reviderte forslag. Her var de estimerte netto inntektene fra Kina redusert fra € 19 millioner til € 8.8 millioner, begge milevis unna hva som faktisk var de reelle netto inntektene. I det endelige forslaget som endte med enighet hadde ikke Milan estimert med inntekter fra Kina.
Milan hadde lagt opp til € 225 millioner fra det kinesiske markedet innen utgangen av 2021/22-sesongen, noe som viser seg å være fullstendig urealistisk basert på de faktiske tallene fra forrige sesong.
På grunn av brudd av UEFA sitt FFP-reglement ble Milan i utgangspunktet utestengt fra inneværende sesongs Europa League, men etter at Elliott Management overtok virker det som om klubben har fått bedre kontroll over økonomien og etter at Milan, sammen med representanter fra Elliott Management, anket til CAS falt dommen bort og organet har bedt UEFA og Milan ble enige om en løsning. Milan topper for øvrig sin Europa League-gruppe etter to seire av to mulige.