Alle lag har svin på skogen når det kommer til overganger. I denne utgaven av historiske tilbakeblikk skal vi gå nærmere inn på Milans rareste overganger de siste ti årene. Det vil i all hovedsak handle om overganger som så rare ut fra kontraktene ble signert, og ikke sett i retrospekt. Derfor blir ikke en flopp som Taye Taiwo med, ettersom nigerianeren hadde prestert godt i den franske toppklubben Marseille over en lengre periode.
Keeper
Michael Agazzi
Agazzi kom som bosmanspiller fra Chievo før 2014-sesongen. Målet med signeringen var å ha en andrekeeper som kunne utfordre den dalende kurven til Christian Abbiati mer enn en aldrende Marco Amelia var kapabel til. For Serie A-fans er nok Agazzi mest kjent for å være en helt middelmådig keeper for Cagliari i fire år. Heldigvis fikk Agazzi null offisielle kamper for Milan, og etter én treningskamp fant Galliani ut at italieneren var langt unna nivået man ønsket. Løsningen ble Diego López.
Forsvar
Matías Silvestre
I mangelen av rare høyrebacker faller valget på Silvestre litt ute av posisjon. Argentineren kom til Milan på lån fra Inter etter en forholdsvis dårlig sesong hos de blåsvarte. I Milan gikk det, om mulig, enda verre. Silvestre kom forholdsvis raskt inn i førsteelleveren til daværende trener Massimiliano Allegri, men det tok ikke lang tid før midtstopperen ble stasjonert på benken. Der ble han værende store deler av sesongen, og mannen fra Mercedes fikk kun fire Milan-kamper på sin fotball-CV.
Oguchi Onyewu
Beistet fra USA kom gratis til Milan etter å ha gjort sine saker greit i Standard Liége og Newcastle. Unnskyldningen til Onyewu er at han slet med skader i de to årene han tilbrakte i Milano, men det er bred enighet om at nivået hans uansett var et langt stykke unna. Muskelbunten huskes nok best for å ha yppet på seg en viss svenske med navn Zlatan på trening. Totalt fikk han én offisiell kamp for Milan.
Philippe Senderos
Sveitseren overbeviste ingen i Arsenal, men fikk likevel muligheten til å prøve seg i Milan på lån før 2008-sesongen. I kampen om å få spille midtstopper ved siden av Paolo Maldini tapte Senderos mot en stadig aldrende Kakha Kaladze. Det ble med fjorten kamper for den høyreiste midtstopperen, uten å overbevise noe særlig.
Nicola Legrottaglie
Etter å ha spilt åtte kamper for Juventus det første halvåret av 2010/11-sesongen fikk han muligheten i Milan på en seks måneder lang kontrakt. I sin første kamp pådro han seg en alvorlig hodeskade, og man så aldri noe mer til midtstopperen i Milan. Spiller ute av posisjon, og får dermed en stor utfordring i å holde spillere som Djamel Mesbah, Didac Vila, Pablo Armero, Kevin Constant og Leandro Grimi ute av laget. Ja, det har vært mange rare venstrebacker innom.
Midtbane
Ibrahim Ba
Ba var først i Milan i perioden fra 1997 til 2003, med utlån til Perugia og Marseille. Senegaleseren ble ansett som et kjempetalent, men skader ødela en god del. Ba fikk totalt cirka 60 kamper for de rødsorte fra Milano. Det er dog ikke den perioden som gjør at han kvalifiserer seg til dette laget, men det faktum at Milan hentet han tilbake i 2007 etter å ha vært rundt i storklubber som Bolton, Caykur Rizespor og Djurgården. Ba holdt selvsagt ikke nivået, og fikk kun noen få minutter som innbytter i en Coppa Italia-kamp. Han er nå ansatt som speider i klubben.
Emerson.
Kaptein på dette laget med stor K. Brasilianeren dro til Real Madrid etter at Juventus ble degradert til Serie B, men overbeviste ingen i den spanske storklubben. Av en eller annen grunn valgte Milan å betale penger for å få den en gang gode defensive midtbanespilleren til klubben. I Milan ble det totalt 40 kamper, uten å gjøre noe spesielt bra. Det ble et stort problem for medie-avdelingen i Milan da de skulle lage en video med highlights fra Emersons Milan-karriere da han dro videre til Santos i 2009.
Bakaye Traoré
En av mange mislykkede gratis-overganger for Galliani. Franskmaliseren hadde spilt 80 kamper for den franske middelmådigheten Nancy. Det var tydeligvis nok til at han ble hentet til Italia i 2012. Traoré klarte aldri å overbevise noen i Milan, og endte kun med totalt ni kamper på den ene sesongen han var i klubben. Han ble sendt på lån til Tyrkia året etter. Traoré bidro med én ting: han var indirekte blandet i den hysteriske historien om da M’baye Niang kjørte uten sertifikat og utga seg for å være Traoré.
Mancini
Det tidligere stortalentet får plassen som trequartista på dette laget. Brasilianeren gjorde en god jobb for Roma i sin tid, og ble hentet til Inter da José Mourinho tok over. Der gikk ting veldig skeis, og han klarte aldri å overbevise portugiseren. Milan hentet vingen på lån i januarmarkedet i 2010. Det gikk overhodet ikke bra, og Mancini fikk kun syv kamper for Milan. For å toppe elendigheten ble Mancini dømt til to år og åtte måneder i fengsel for å ha voldtatt en kvinne på et av mange nachspiel arrangert av Ronaldinho.
Maxi López
Den ene av de to spissplassene går til Maxi López. Etter å ha dunket inn utrolige ett mål på 13 kamper for Catania fikk Mauro Icardis bestevenn prøve seg på lån i Milan grunnet skadeproblemer i januar 2012. Her mer enn doblet han målsnittet sitt, med hele to mål på elleve kamper. Likevel fikk ikke argentineren fast kontrakt, og returnerte til Catania på sommeren.
Dominic Adiyiah
Hvor skal man begynne? Adiyiah skrev under for Milan på høsten 2010 etter å ha overrasket en hel fotballverden i U-20 VM for Ghana. I mesterskapet ble han både toppscorer og kåret til turneringens beste spiller. Til vanlig slet spissen med å score mål for Fredrikstad i Tippeligaen, og så ut som alt annet enn en potensiell superspiss. Totalt hadde han ni kamper og null mål for laget fra «Plankebyen». I Milan gikk det som det måtte gå, altså null kamper og en erkjennelse av at Adiyiah ikke var i nærheten av å holde Serie A-nivået. Nå tjener spissen sine penger i thailandsk fotball, etter å ha vært i Ukraina og Bulgaria. Det kom dog noe godt ut av avtalen: daværende Fredrikstad-direktør Joacim Jonsson fikk æren av å fortelle Hollywood-historien om da Adiyiah skulle signere for Milan.
På Benken
Flavio Roma, Ferdinando Coppola, Didac Vila, Djamel Mesbah, Pablo Armero, Bartosz Salomon, Salvatore Bocchetti, Michael Essien, Alberto Aquilani, Valter Birsa, Mathías Cardaccio, Fernando Torres,
Med i kamptroppen
Kevin Constant, Leandro Grimi,
Comentarios