.jpg)
Det er med skrekkblandet fryd jeg husker tilbake til 80-tallets stormøter mellom Napoli og Milan. Den gang satt jeg på tuppen av stolen hver gang Maradona mottok ballen og tok an Baresi. Det er med frykt og beven jeg ser frem mot morgendagens skjebnemøte, denne gangen med kaldsvette hver gang Kvaradona nærmer seg 16-meteren.
Til tross for at Milan dominerte det motsatte møtet på San Siro i høst, er det et historisk sterkt Napoli vi møter. Makan til poenghøst har vi ikke sett, og kommer vel sannsynligvis heller ikke til å se i løpet av min levetid. Serien er allerede avgjort, og veien til CL-finale synes heller ikke fryktinngydende for napolitanerne. De fortjener all hyllest!
Men milanista er jeg, og det på min hals. Og Milan har de senere årene ofte gitt Napoli hard kamp, særlig i Napoli. Så jeg ser frem mot morgendagens kamp med håp om at vi vi får et blaff av fjorårets mot, kollektiv intensitet og arbeidsmoral. Da kan alt skje.
At Napoli mangler Osimhen er et stort tap, men Raspadori er tilbake, og Napolis lagmaskin den er veloljet, så den nykomponerte bakre firer hos Milan med Kjær og Tomori i midten skal få brynt seg så det holder. Etter ryktene å dømme, så feiger Pioli ut med å sette Krunic inn bak Giroud, og med Kalulu skadet blir det ingen bakre tre'er slik vi har sett det i de siste kampene. Men Leao får tilbake vingposisjonen sin, og håpet er at han kan ta med seg godfølelsen etter sitt absurde innhopp for Portugal i landslagspausen (fikk straffe, skåret og assisterte på 15 minutter). Antatt startoppstilling blir som følger.
Maignan
Calabria, Kjaer, Tomori, Theo Hernandez
Tonali, Bennacer
Diaz, Krunic, Leao
Giroud
Tips: 1-1
Forza Milan!