.jpg)
Endelig gjorde Milan mine dystre spådommer til skamme, og viste seg fra sin beste side på Olimpico i Roma. Og timingen kunne ikke vært bedre. Med poengtap for flere av rivalene om CL-plasser, og med et Roma som pustet oss i nakken, var dette en kamp vi virkelig behøvde å vinne.
Milan angrep med intensitet og kollektivt press fra start, og hadde vel 4-5 klare målsjanser i løpet av første omgang. Roma hang ikke med i det hele tatt defensivt. Men selv med sin dominans klarte vi likevel å gi Roma flere store målsjanser. Heldigvis satte de ikke dem. Ironisk sett ble vi igjen henvist til straffespark for å få hull på bullen. Og igjen var heldigvis den dommeravgjørelsen korrekt.
Vi fortsatte imidlertid å vise defensivt sårbarhet, og når Tonali misset Veretout i bra skuddlege stod det 1-1 i målprotokollen. Men Milan gav seg ikke, og det tok ikke lang tid før Rebic vendte bort Mancini og banket ballen i hjørnet bak Pau Lopez.
Selv om vi nesten klarte å kaste bort ledelsen på overtid, tok vi en fortjent seier. Expected goals-statistikken viser at resultatet burde blitt 1-4. Så får vi håpe at uttellingen blir bedre fremover. Løpsstatistikken viser også at antallet høyintensitetsløp var mye høyere enn i foregående kamper. Kanskje måtte gutta komme seg etter hardtreningen i begynnelsen av februar? Med stigende fysisk form og en gjenvunnet offensiv mentalitet gir det oss håp før de kommende kampene.
Det store skåret i gleden var selvsagt at både Ibra og Calhanoglu pådro seg skader som setter dem utav spill i flere kamper. Ifølge de første rapportene skal Ibra måtte belage seg på minst 3 uker ute, mens Calhanoglu kanskje kan være tilbake etter 2. Da håper vi Diaz og Leao er klar for å ta ansvar, slik de gjorde i hjemmekampen mot Torino.
Spillervurdering:
Donnarumma: 7
Calabria: 6,5
Kjær: 6
Tomori: 7
Hernandez: 6,5
Kessié: 7
Tonali: 6
Saelemaekers: 6,5
Calhanoglu: 5,5
Rebic: 7,5
Ibra: 5,5
Diaz: 5,5
Leao: 5,5
Forza Milan!