.jpg)
Adriano Gallianis tid i Milan går mot slutten. Vi har sett nærmere på det vi mener er de beste og verste kjøpene.
Adriano Galliani skal uten tvil ha mye av æren for at AC Milan blir ansett som en av tidenes største fotballklubber. Under hans 30 år lange regjeringstid som både visepresident og administrerende direktør for «Rossoneri» har klubben vunnet alle sine fem Champions League-titler, og også vunnet åtte Serie A-titler. 72-åringen er kjent som en mogul på overgangsmarkedet, men han har også bommet grovt ved flere anledninger. Denne artikkelen skal handle om det vi mener er topp tre beste og verste Galliani-signeringer fra år 2000 til dags dato, så en spiller from Andriy Shevchenko utgår fra listen ettersom han ble kjøpt året før- Kriteriene er som følge: pris, prestasjon, hensikt bak kjøp og eventuell fortjeneste/tap.
Topp tre beste:
1. Kaká. Sommeren 2003, like etter at Milan hadde vunnet sin fjerde Champions League-tittel, lå mange europeiske storklubber langflate etter daværende São Paulo-spiller Kaká. Heldigvis trakk Milano-klubben det lengste strået, og signerte den offensive midtbanespilleren for så lite som 8.5 millioner euro. Brasilianeren så seg aldri tilbake. I debutsesongen ble det ti mål på 30 Serie A-kamper i en sesong hvor Milan tok seriegull, samt at han også vant prisen som årets spiller i Serie A. Sesongen etter ble litt tyngre. Milan endte på annenplass i serien, Kaká scoret litt færre og det ble til slutt tap i en viss kamp i Istanbul i mai. Men to år senere skulle både klubben og Kaká selv få revansje. Selv om det kun ble fjerdeplass i serien, var brasilianeren enorm for Milan og spilte en viktig rolle i 2-1-seieren mot Liverpool i Champions League-finalen. Den fantastiske sesongen ble kronet med Ballon d’or for Kaká. Etter den fantastiske sesongen gikk det gradvis nedover for Milan, men ikke for Kaká. Det resulterte i, etter mange spekulasjoner, at Real Madrid banket på døren med 65 millioner euro. For å oppsummere tjente klubben altså drøye 56,5 millioner euro + én Champions League-tittel, én Serie A-tittel, én Supercoppa Italiana-tittel, én UEFA Super Cup-tittel og én FIFA Club World Cup-tittel. Dét er en god deal.
2. Thiago Silva På annenplass finnes også en brasilianer, dog med en annen historie. For der Kaká ble en «instant hit» i Europa gikk det så til de grader verre for Thiago Silva. Etter å ha blitt plukket opp av Portos speiderapparat og signert for 2,5 millioner euro, ble han degradert til B-laget. Der gjorde han sin saker ganske bra, og ble lånt ut Dynamo Moskva. I Russland ting gikk på helsa løs, bokstavelig talt. For midtstopperen ble diagnostisert med tuberkulose, og sykdommen ble så ille at han faktisk kunne ha dødd. Etter å ha blitt friskmeldt, ble Silva hentet tilbake til Brasil, nærmere bestemt Fluminense. Silva nærmest dominerte den brasilianske ligaen i de tre sesongene han tilbrakte der, og ble belønnet med spill på det brasilianske landslaget. I desember 2008 lyktes Milan i å kjøpe midtstopperen for 10 millioner euro. Det første halvåret kunne ikke Silva spille kamper, men fikk trene og lære av spillere som Paolo Maldini og Alessandro Nesta. Det ga virkelig resultater. Midtstopperen leverte en aldeles glimrende debutsesong, og fortsatte året etter. Silva nærmest latterliggjorde superspisser som Diego Milito (Inter) og Edinson Cavani (Napoli). Det var ikke bare som stopper Silva viste sine kvaliteter. Da daværende Milan-trener Massimiliano Allegri hadde skade-problemer på sentral midtbane, ble Silva flyttet opp som et anker mot Cesena. Milan vant 2-0, og Silva var en av banens giganter. Brasilianeren kronet den gode sesongen med seriegull, samt individuelle priser som Serie As aller beste spiller kåret av media og andre spillere. Sesongen etter, som skulle bli Silvas siste i Milan, tok han nye steg. Det kulminerte da Gennaro Gattuso sammenlignet han med Franco Baresi. Silva hadde riktignok blitt sammenlignet med andre store midtstoppere som Marcel Desailly tidligere, men det er noe helt spesielt å bli sammenlignet med det som kanskje er tidenes beste midtstopper. Milan var med i kampen om seriegull og møtte Barcelona i kvartfinale i Champions League, men alt gikk skeis da Silva ble skadet i mars. Det endte med starten på den nye Juventus-dominasjonen i Serie A og ingen Champions League-triumf. Sommeren etter ble Silva solgt til PSG for 42 millioner euro.
3. Clarence Seedorf. Der de to første var forholdsvis enkle å velge, er den siste hakket vanskeligere. Valget falt på Clarence Seedorf, mye på grunn av prisen i overgangen. For i 2002 ble Milan og Inter enige om å bytte Francesco Coco mot Seedorf. Coco hadde slettes ikke vært en flopp i Milan, men i retrospekt kom «Rossoneri» klart best ut av byttehandelen. Nederlenderen hadde en fantastisk debutsesong hos de rødsorte fra Milano. Det ble klubbens første cupgull på 26 år og selvfølgelig Champions League-seieren etter straffer mot Juventus. Seedorf ble med det historisk som den første som vinner Champions League med tre forskjellige klubber (Ajax og Real Madrid). Sesongen etter var Seedorf en viktig brikke i det som skulle bli Milans 17ende Serie A-trofé. Den elegante midtbanespilleren var den offensive brikken i midtbanetrioen til trener Ancelotti, som bestod av Gattuso, Pirlo og Seedorf. Med nevnte Kaká som trequartista foran de tre, ble det et nytt Champions League-trofé på nederlenderen i 2006/07-sesongen. Seedorf tronet sesongen med å bli kåret til turneringens beste midtbanespiller, og han huskes spesielt godt for to av målene i 3-0-dominansen mot Manchester United i semifinalen på San Siro. Sesongen etter begynte pilen å peke nedover for både Milan og Seedorf. Det kunne virke som om nederlenderen mistet motivasjonen til å spille de «kjedelige» Serie A-kampene, mens han som regel var meget bra i storkampene. Men i gullsesongen 2010/11 var Seedorf tilbake som en talisman på midtbanen til nevnte Allegri. 30. juni 2012 ble Milan-legenden offisielt klar for brasilianske Botafogo. En vellykket Milan-karriere var offisielt over.
Må nevnes: Dida, Cafu, Andrea Pirlo, Mark van Bommel.
Topp tre verste
1. Ricardo Oliveira Da Oliveira kom til Milan fra Real Betis i 2006 for Johan Vogel + penger (totalt 17,5 millioner euro) hadde han den umulige oppgaven å erstatte nevnte Andriy Shevchenko. Å fylle «Shevas» sko var ikke brasilianeren i nærheten av å oppnå. Det er også vårt sterkeste argument i denne saken. I Betis dunket Oliveira inn 22 mål på 37 kamper sesongen før Milan hentet ham, og ble belønnet med landskamper for Brasil. Det skal sies at Oliveira hadde en trøblete periode på hjemmebane da han var i Milan, ettersom søsteren hans ble kidnappet i oktober samme år, men tallenes tale er klar. Det ble totalt fem mål på 37 kamper i serie, cup og Champions League på spissen. Det ble med den ene sesongen for Oliveira. Sommeren 2007 ble han lånt ut til Real Zaragoza, og året etter ble han permanent Zaragoza-spiller for cirka 10 millioner euro.
2. Alessandro Matri Når det kommer til kjøpet av Matri skal Galliani faktisk dele skylden med daværende trener Allegri. Da sesongen 2013/2014 nærmet seg manglet Milan en klar 9-er på topp. Allegri ønsket seg virkelig sin tidligere elev, og fikk ønsket innvilget da Milan smalt elleve millioner euro i bordet til Juventus for Matri. Det er verdt å nevne at spissen allerede sto oppført med én Milan-kamp som unggutt. Fansen var fra første stund meget kritisk til italieneren, og Matri klarte aldri å overbevise noen som helst. Det ble kun 15 kamper og ett fattig mål, og allerede i januar 2014 ble han lånt ut til til Fiorentina. Sommeren etter ventet et nytt låneopphold for Matri, denne gangen i Genoa. Heller ikke her klarte han å overbevise Milan nok til å gi han en ny sjanse, og i januar-vinduet samme sesong ble Matri sendt ut på lån til Juventus, som kun betalte halve lønnen hans. I Juventus ble det kun fem kamper, før han på nytt ble lånt ut sommeren 2015. Denne gangen til Lazio, hvor det kun ble fire mål på 19 kamper. Det faktum at Milan ikke klarte å kvitte seg med Matri permanent, og at de faktisk betalte halve lønnen mens han spilte for en av klubbens verste rivaler gjør denne overgangen mye verre. Milan klarte først å kvitte seg med spissen permanent i sommer, da han attpåtil ble gitt bort til Sassuolo.
3. José Mari Det er noe med Galliani og spisser. På denne plassen ble også Javi Moreno vurdert, men det faktum at Milan tapte ti millioner euro på Mari var utslagsgivende. José Mari kom til Milan i år 2000 for 19 millioner euro etter å ha prestert bra for Sevilla og Atlético i Spania, men ble ingenting annet enn en stor flopp i Italia. Spanjolen fikk totalt 52 kamper fordelt på tre år for Milan, men klarte kun å score fem ganger. Grunnen til at Mari havner bak Matri og Oliveira er nettopp hensikten med kjøpet. For Milan hadde spisser som Sheva og Oliver Bierhoff som bar lasset, noe klubben manglet da Matri og Oliveira ble hentet inn.
Må nevnes: Javi Moreno, Alberto Gilardino, Emerson (representerer alle free transfer-overgangene).
Vurdert av: Anders Bjerva. Per A. Solberg og Olav Mogstad.