Sesongvurdering: Frank Kessiè

Fjorårssesongens store spiller i Milan var Frank Kessiè. Ikke bare var han best, men han var også best med ganske stor margin. Det førte til interesse fra storklubber, og Kessiè innså at han både kunne tjene større penger, og få mer ære og berømmelse andre steder. Vi innså vel alle tidlig i høst at han kom til å forsvinne. Sesongens prestasjoner har nok vært preget noe av denne situasjonen, samtidig som han i fjor sommer spilte OL med Elfenbenskysten og Afrikamesterskapet i januar. Det var en tydelig sliten mann som løp rundt utpå matten i mange kamper i høst og tidlig vinter.

Men så skjedde det noe. Plutselig begynte vi å skimte den gamle Kessiè igjen, og da innspurten nærmet seg for alvor, så var han tilbake i sitt ess. I de siste kampene var han blant banens beste hver gang han gikk utpå gresset. Han toppet sesongen med å sette inn det siste målet for sesongen - hans siste i Milandrakten.

Vi må bare innse at Kessiè vokste ut av den rødsorte drakten. Men samtidig må vi kunne være takknemlige for alt det han har gjort for Milan mens laget har slitt i sine bølgedaler. Arbeidskapasiteten er enorm, med en kropp og en psyke av jern, men likevel med fine føtter. Og ikke minst; en av Milans beste straffeskyttere gjennom tidene. Det er sånn jeg iallefall vil huske ham.

Karakter: 6,5

Grazie Frank!