Maldini – De ødelegger mitt Milan

Dette er intervju gjort av Gazzetta, først oversatt til svensk av Milano Siamonoi, deretter til norsk av meg. Som en følge av dette er det mulig noe av innholdet ikke fremstår slik det var tiltenkt, men oversettelsen er gjort etter beste evne.

Den følelsesmessige lidelsen oppleves som den fysiske. Paolo Maldini har akkurat kastet krykkene, men har fortsatt vondt for å gå. Dette på grunn av en meniskskade han pådro seg i en veldedighetskamp.

– Jeg spilte tre minutter og så smalt det. Å leve uten idretten er vanskelig, jeg savner det og lider av å ikke være i fysisk aktivitet.

I tillegg gjør Milan dagene enda verre.

Maldini, så du kampen på søndag?

– Ja, jeg så også kampen mot Atletico og har sett nesten alle andre kamper som har blitt spilt de to siste årene. Inni meg er det en blanding av skuffelse og sinne, ikke så mye på grunn av resultatene. Det har skjedd før at Milan har kommet på tiende- eller ellevteplass på tabellen, men på grunn av inntrykket av at man under de siste ti årene har kastet bort noe som ble bygd opp med stor innsats. Det er det som gjør mest vondt. Milan har vært heldige som har hatt så mange gode sykluser med dedikerte mennesker som ønsker å samarbeide. Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak all fremgangen, hva som kreves for å bygge en så vakker historie. Å se at alt ødelegges gjør at jeg mister hodet.

Hva er foranledningen til denne situasjonen?

– Det skyldes at man har mistet mange spillere med vinnermentalitet. Jeg tror at fremgangen hovedsaklig bygges med bakgrunn i de personligheter gruppen består av. Mange har vært i Milan de siste 25 årene, men hvem er igjen i klubben i dag? Ingen. Fra tidligere utgaver har vi igjen Filippo Galli, ansvarlig for ungdomsavdelingen. Også har vi Tassotti, som jeg har hørt at kan forsvinne til sommeren. Om det blir slik vil det være et enormt tap for klubben. Vi vil da miste enda en del av vår historie. Jeg håper det ikke stemmer. I Bayern München og Real Madrid jobber fanebærerne i klubben. Juventus har også forsøkt dette og har bygd opp sin klubb med hjelp av en solid gruppe italienere som vet hvordan man skaper fremgang.

– Når du sier det slik høres det ut som «pro doma sua»-retorikk (for meg selv-retorikk

Jeg vet, men mine argumenter er ikke basert på personlige interesser. Noen vil si at jeg spytter på den tallerkenen jeg har spist av, men det stemmer ikke. Jeg lider når jeg ser Milan i denne tilstanden. Jeg har to sønner som spiller i ungdomsavdelingen, hvorav den ene er utlånt til Brescia. Jeg kjenner meg som en del av klubben.

Barbara Berlusconi og supporterne har sagt at Milan drives svakt. Er du enig med dem?

Klubben burde uttale seg om at de har forandret målsetninger. De kan ikke konkurrere med Juventus og er ikke blant de ti beste klubbene i Europa. Det finnes ikke noe prosjekt, man fokuserer hele tiden på nåtiden og ikke på fremtiden. Man må kjøpe spillere som passer inn i spillestilen, og ikke hente spillere fordi de er kontraktsløse. Det kan bli et lykketreff noen ganger, men ikke alltid. Og gir du dem enorme lønninger blir det meningsløst. Klubben har et strukturelt problem.

Fortsett resonnementet

Milan har mange ansatte, men er underbemannet i den sportslige sektoren. Galliani er åpenbart dyktig, men han skjønner ikke spillerne. Han gjør alt selv, og det er ikke lenger en velfungerende fremgangsmåte. Om du alltid går til de samme agentene, fremforalt én, så kan du gjøre et kupp noen ganger, men ikke alltid. Man må ha kompetanse i bunen. Braida har hatt en marginal rolle de siste årene. Tidligere hadde man Leonardo til å undersøke om spillere var noe for Milan eller ikke. Jeg husker at Leonardo ville ha meg som sportssjef for enhver pris, men Galliani  sa «han er en utgått mann». Det er feil. Om du omgir deg med kompetente mennesker gjør du færre feil. Jeg drar frem Andrea Pirlo som et eksempel: om en trener sier at «Andrea er ferdig som toppspiller og vil ikke være til nytte for meg». Da må det finnes noen i klubben som svarer: «det stemmer ikke, Pirlo er en avgjørende faktor for denne klubben, han må bli». Om det ble gjort slik hadde vi kanskje ikke gjort Juventus den kjempetjenesten. En annen begrensning: Dagens Milan kan ikke tillate seg selv å ikke ha et scoutingnettverk på toppnivå. Tidligere kunne man handle dyrt, men nå må man ut å finne spillere som passer i laget. Milan befinner seg lysår bak mye mindre klubber på dette området.

Gallianis arbeid har derimot båret frukter i mange år

– Ja, men resultatene baseres aldri på kun en person. Galliani er fortsatt referansepuktet i samtlige sektorer, sportslige så vel som andre. Forskjellen er at det tidligere fantes en sterk spillergruppe som på egenhånd holdt garderoben i sjakk. Om noen brøt reglene ordnet vi det selv. Man skulle tro det kun var Galliani som ordnet alt, men det fantes en samarbeidsvilje mellom folk og alle hadde gode intensjoner, i tillegg til at Berlusconi investerte i klubben. Med mange av disses avskjed, mennesker med vinnermentalitet, raste alt.

Bør Galliani bli eller bør han forlate Milan?

– Det er det ikke min jobb å si noe om. Jeg mener imidlertid at når man føler seg allmektig så innser man ikke at resultatet også er frukter fra andres arbeid, ikke bare ens eget. For å vinne kreves det ideer, planer og lidenskap. I dagens Milan har man kun lidenskap, det er ikke nok.

Er Barbara den rette til å styre Milan?

Jeg vet ikke. Det avgjøres av hvilke støttespillere hun i så tilfelle velger å omgi seg med. Hun virker ikke å være noen ekspert på hverken fotball eller fotballspillere.

For noen måneder siden var det snakk om et nært forestående Maldini-inntog i klubben. Hvor nære var det og hvorfor ble det ikke noe av?

– Jeg hadde to møter med Barbara og etter oppdelingen av ansvarsområder virket det som om jeg var ønsket som Gallianis arvtager i den tekniske organisasjonen, men siden da har jeg ikke hørt noe fra noen. Hun ville ha meg inn i organisasjonen for å formidle alt det vi har snakket om til nå og jeg var klar for en jobb i den sportslige avdelingen, men det ble ikke noe av det.

Hvor stor skyld har klubben?

– Det har åpenbart ikke gagnet spillerne. Dette problemet har eksistert tidligere også, men da ble det løst av trenere, kapteinen og spillergruppen på Milanello.

Seedorf har en rødsvart bakgrunn. Er han riktig trener akkurat nå?

– Det er lett å forstå at han ikke er noen ekspert, men han har mot og en stor personlighet, men jeg tror ikke at en gang Guardiola kunne utrettet noe. Jeg vil ikke gi Clarence noe skyld. Det mangler tydelige målsetninger. Kanskje burde man hentet en mer konservativ trener ut denne sesongen for så å starte på nytt til sommeren. Denne løsningen innebærer en risiko for at Seedorf mislykkes på grunn av dårlige forutsetninger.

Hadde du sparket Allegri?

– Situasjonen og tabellplasseringen var ulidelig, men jeg har aldri hatt tro på at et trenerskifte under en pågående sesong kan gi et positivt resultat.

Kan Inzaghi være et bra alternativ i fremtiden?

– Han har gjort det godt i to år i ungdomsavdelingen og det fortsetter. Men en så urutinert trener behøver en veldig sterk struktur rundt seg for at det ikke skal gå galt. Sacchi og Capello innledet sine trenerkarrierer omgitt med store spillere.

Er laget så svakt som tabellplasseringen indikerer?

– Tabellplasseringen reflekterer prestasjonenes verdi.

Det snakkes om splittelser i spillergruppen. Har du snakket med noen av dine gamle medspillere?

– Nei, jeg har ikke snakket med noen spillere og jeg tror ikke på ryktene, men i disse tider er man i en vanskelig situasjon. Det handler om en gruppe som har det dårlig og som lider, noe som påvirker prestasjonene. Samtidig er det spillere som ikke er like involverte i dette fordi de vet at de skal forlate klubben. Selv der er valget av personligheter fundamentalt.

Mellom 1996 og 1998 ble Milan nummer ti og elleve, mens man i 1999 vant scudettoen. Ser du noen likheter med de sesongene?

– Det er opplagt at Milan befinner seg lysår bak det laget som spilte mellom 96 og 98. For å endre på dagens situasjon trengs det investeringer, der og da trengtes det bare justeringer. Når vi vant Champions League i 2007 sa jeg til Galliani at «vi kjenner oss ikke som de beste i Europa, det er ikke slik».  Jeg forstod allerede da at en generasjonsutskiftning var et must for å ikke starte et forfall. Det var det første steget, men det avgjørende var salget av Ibrahimovic og Thiago Silva.

Hvor lang tid vil det ta før Milan igjen kan konkurrere?

– Det kommer an på målsetningene. Jeg tror ikke at supporterne for enhver pris vil se et lag som vinner, men et prosjekt. Det plutselige generasjonsskiftet var livsfarlig.

Er Balotelli overvurdert?

– Han er fremdeles ingen klassespiller. Den samme diskusjonen som gjaldt for Pato gjelder også for Balotelli. Den dagen jeg ser at han bærer hele laget på sine skuldre og leder laget i 90 minutter, da vet vi at han har nådd hele veien. Til nå har han bare gjort det innimellom. Jeg kjenner ham ikke, men jeg har inntrykk av at dersom han gikk til Juventus, hvor det finnes et lag med tydelige ideer og en tøff trener med en solid gruppe italienere ville han tatt neste steg i sin utvikling. Det er uansett feil å legge all vekt på hans skuldre. Han er ingen skytsengel i nøden.

Hadde du akseptert å ha en kvartalssamtale med fansen?

– Jeg har alltid hatet slike ting. Jeg har aldri akseptert at gutter som er yngre enn meg skal be meg ta i mer når jeg var den mest erfarne av alle spillerne. Om du er misfornøyd kan du pipe meg ut, men det stopper der. Jeg husker at vi i 2007, sesongen da vi vant alt, savnet støtte fra Curva Sud i ca. seks måneder. Jeg ble forbannet og forstod ikke hensikten.

Befinner Berlusconi seg for langt unna det som skjer?

– Den aktuelle situasjonen får oss til å innse at han ikke er spesielt involvert i klubbens affærer. Den Berlusconi jeg kjente ga andre sportslige indikasjoner enn de som gis i dag.

Kilde: Gazzetta dello Sport, 18/3/2014.

0 visninger

© 2012 Milan Norge