Krise?



19 kamper, 6 seire. 10 hjemmekamper, 4 seire. 26 poeng på 19 kamper. Krise?

En krise blir definert som : ”En situasjon som avviker fra det som er normalt og som oppstår relativt hastig”. Milans kollaps kom ikke over natta. Den er et resultat av manglende satsing over flere år. Berlusconi har ikke de samme midlene nå som på starten av 2000-tallet.

Opphørssalg

Sesongen 2009 var vendepunktet. Frem til da var spillere som Gattuso, Maldini, Seedorf, Nesta forferdelig gode, verdensklasse, men de kunne ikke vare evig. I tur og orden etter 2009 forlot legendene San Siro. Verdensklassespillere forlot San Siro. På toppen av det hele gikk verdens beste fotballspiller, Ricardo Kaka, til Real Madrid. Hvem skulle erstatte disse ikonene? Og hvor blir pengene av?

2009 / 10:

Inn: Huntelaar (12,8M £)

Ut: Kaka (56M £)

2010 / 11:

Inn: Amelia, Papastathopoulos, Yepes, Robinho, Cassano, van Bommel, Didac, Legrottaglie, Ibrahimovic, Prince Boateng (50M £)

Ut: Gourcuff, Storari, Huntelaar, Ronaldinho, Papastathopoulos (10,5M £)

2011 / 12:

Inn: El Shaarawy, Mexes, Taiwo, Nocerino, Mesbah, Montolivo (8,1M £)

Ut: Merkel, Beretta, Scapuzzi (0 £)

2012 / 13:

Inn: Constant, Traore, Pazzini, de Jong, Niang, Muntari, Zaccardo, Balotelli, Salamon (19M £)

Ut: Seedorf, Cassano, Gattuso, van Bommel, Thiago Silva, Ibrahimovic, Roma, Pato, Strasser, Mesbah (47M £)

2013 / 14:

Inn: Zapata, Birsa, Coppola, Matri, Kaka, Honda, Rami, Essien, Poli (12M £)

Ut: Ambrosini, Taiwo, Acerbi, Yepes, Flamini, Antonini, Prince Boateng (10M £)

2014 / 15:

Inn: Agazzi, Alex, Menez, Lopez, Bonaventura, Torres (7M £)

Ut: Nocerino, Balotelli, Emmanuelson, Constant, Cristante, Didac, Kaká (20M £)

Samlet:

Inn: 108,9M £

Ut: 143,5M £

(Tall og overganger hentet fra www.soccerbase.com)

Skal en klubb av Milans størrelse tape penger på overgangsmarkedet? Rundt millenniumskiftet var Milan en av aktørene som brukte mest penger på nysigneringer, men noe har åpenbart skjedd de siste sesongene. Og hva er grunnen til det?

Det kanskje største problemet er at Milan ikke eier San Siro som fører til tapte billettinntekter. En annen faktor er tapte premiepenger. Når det ikke satses på overgangsmarkedet blir det vanskeligere å hevde seg i Europa. Når det virkelig ikke satses på markedet blir det vanskelig å komme seg til Europa.

Den manglende satsingen må klubbpresident og eier Silvio Berlusconi ta på sin kappe. Den tidligere statsministeren har ikke like store økonomiske muskler nå som før og han har gått ut og sagt at han vil selge sitt kjære Milan. Man skal ikke glemme hva Berlusconi har gjort for klubben. Han kjøpte på 80-tallet da Rossoneri lå nede med brukket rygg og klarte å bygge et fryktet lag både i italiensk- og europeisk målestokk. Men en æra er ved sin slutt og da er det bedre innse det før det er på tide med endring.

Fra stormakt til mobbeoffer

Serie A var, sammen med La Liga, Europas største liga i en årrekke på 90-tallet. Overgangsrekorder ble knust og fansen strømmet til stadionene. Det hele toppet seg da Milan møtte Juventus i Mesterligafinalen 2003. Etter det har maktsentret flyttet mot England og Tyskland. Nå strømmer ikke folk til San Siro og Stadio Olimpico lenger. Fotballen som blir vist er ikke dårlig, snarer tvert imot, men prestasjonene i Europa har vært under pari.

Siden Milans siste Mesterskapsseier i 2007 har Italias innsats i europacupene vært heller dårlige. Inter greide det usannsynlige i 2010, mye takket være Jose Mourinho, men det ble siste krampetrekning.

Hovedgrunnen til Italias fall er kanskje stadionene. De største ble rustet opp til VM i 1990, og har stått uberørte etter det. Toalettfasilitetene, setene og generelle fasiliteter er under en hver kritikk og gjør at fansen heller vil se kamp på TV enn på arenaen.

Juventus Stadium er derfor meget viktig. Ikke er den Italias største, faktisk relativt beskjeden i europeisk målestokk med tanke på sitteplasser, men den er Italias viktigste. Den markerer starten på en evolusjon i Italia med fokus på et moderne Italia. Folk må tilbake på stadionene og eneste langsiktige måten å gjøre det på er ved å investere i ny infrastruktur. Milan vil i februar presentere sine stadionplaner for media, og la oss inderlig håpe at den nye storstua blir starten på noe positivt for klubben.

Kontinuitet, hva er det?

Managerrollen i Milan har på mange måter blitt et symbol på Milans fall. Etter at Ancelotti sa adjø har Allegri, Seedorf og nå Inzaghi prøvd seg som sjef på San Siro. Allegri greide å ta seriegull, mye takket være Zlatan og Silva, men presterte å kjøre klubben i grøfta så til de grader i sin tredje sesong. Etter det prøvde den legendariske Seedorf seg, og til tross for oppløftende spill og tabellklatring ble det ikke mer enn en halv sesong på nederlenderen.

På tide å hente en rutinert manager som har erfaring med lag som sliter? Neida, kast ”Superpippo” Inzaghi til løvene. Eks-landslagsmannens eneste tidligere erfaring er som trener for Milans Primavera-avdeling. Det begynte så lovende for Pippo, men nå i det siste har resultatene vært alt annet enn oppløftende.

2014 / 2015-sesongen:

Med signeringer som Menez, Torres, Bonaventura og Diego Lopez var forventingene større enn på lenge i Milano, og det begynte så lovende. Angrepsspillet var til tider strålende, og selv om forsvarsspillet var skrekkelig så sanket Milan poeng jevnt og trutt. Men etter en enkel start på sesongen kom Juventus på besøk.

”Den gamle dame” har Vunnet serie A de siste årene i suveren stil og det virket som om Milan respekterte mestrene vel mye. En begredelig oppvisning på San Siro ebbet ut i 0-2, og markerte starten på nedturen for Inzaghis menn. De siste prestasjonene i serien av klubben har vært mildt sagt skuffende.

Sassuolo (H), Torino (B), Atalanta (H) og Lazio (B) seriekampene i januar 2015, resulterte i ett poeng. Ett poeng er åtte poeng for lite mot motstandere av det kalibret. Nysigneringen Alessio Cerci, som skulle gjøre Milan til en medaljekandidat, har kranglet med medspillere og virket uinteressert. Den siste signeringen, Suso, har fått ufortjent mye press på sine skuldre, men dersom spanjolen slår til kan det være svært viktig for fortsettelsen av sesongen.

Kan vi kalle Milans situasjon for krise? Ikke i mine øyne, dette er ikke en revolusjon, men en evolusjon. Etter flere år uten satsing på overgangsmarkedet må pila peke nedover. Mange trodde bunnen var nådd i fjor, men ting ser ikke ut til å ha bedret seg nevneverdig. Så hva skal til? Ny manager? Ikke vet jeg, men Inzaghi har vist at han kan få Milan til å spille underholdende, så kanskje det er spillerne? For vi må innse at Milan ikke har kvaliteter på Real Madrid-nivå, men laget skal være mer enn godt nok til å henge med i toppen av Serie A.

Min beskjed til deg, Berlusconi: Takk for alt du har gjort for klubben, men det er på tide å ta sin hatt og gå. Slipp til andre krefter med større lommebok slik at Milan igjen kan bli en Europeisk stormakt.

0 visninger

© 2012 Milan Norge