Er det riktig å selge El Shaarawy?

Den en gang så lovende angriperen Stephan El Shaarawy er på vei til Roma. Er det riktig av Milan å selge en såpass talentfull spiller, og atpåtil til en rivaliserende klubb?

Det må nevnes at dette hverken er en fasit på hva som er det riktige å gjøre eller bakgrunnen for avgjørelsen, men er ment for å gi en nærmere innsikt i saken. Punktene er satt opp tilfeldig og det som eventuelt er den viktigste grunnen står ikke nødvendigvis først.

Hvorfor bør Milan beholde Stephan El Shaarawy:

1. Spilleren har et stort potensiale.

Det var med god grunn at Milan la pengene på bordet for en ung Stephan El Shaarawy for 4,5 år siden. Den hurtige angriperen hadde vist sitt potensiale i Genoa og dette var mannen man ville bygge angrepet rundt. Selv om faraoen har rukket å bli 23 år bør han fortsatt ha muligheten til å ta flere steg og utvikle seg til å bli en mer komplett spiller og øke sin verdi for klubben som spiller og eventuelt øke sin egen markedsverdi ved et eventuelt salg i fremtiden

2. Spilleren har bevist på dette nivået tidligere.

14 Seriemål høsten 2012 forteller det meste, spilleren innehar de kvalitetene som trengs for å være en topp målscorer i Serie A. Selv om skader og andre forstyrrelser har ødelagt mye for El shaarawy bør det være mulig, men tålmodighet og tillit fra manageren, å finne tilbake til den formen han hadde da han på egenhånd holdt Milan inne i kampen om en Champions League-plass (frem til Mario Balotelli dukket opp). 17 landskamper for Italia er også solid all den tid de andre angriperne i samme tidsperiode heter Balotelli, Immobile, Berrardi, Pelle og Zaza.

3. «Nye Milan»

I sommer gikk klubbens ledere høyt ut og snakket om «nye Milan». Det skulle investeres ungt og italiensk. Blant annet ble Bertolacci og Romagnoli hentet inn, i tillegg til at vi fikk stiftet bekjentskap til Davide Calabria fra akademiet. Stephan El Shaarawy passer denne profilen som hånd i hanske. I stedet ble Carlos Bacca og Luiz Adriano hentet til klubben for å dekke opp angrepsplassene i laget. Kanskje burde Galliani & Co. se seg selv i speilet ved dette tilfellet?

4. klubben har investert i spilleren over tid.

I 2011 ble en 18 år gammel Stephan El Shaarawy hentet fra Genoa til en overgangssum verdt rundt € 20 millioner (€ 10 millioner + Alexander Merkel). Siden den gang har man brukt masse tid, penger og ressurser på å utvikle en spiller som skulle være en del av klubbens angrepsspill over flere år. Milan gav tidlig El Shaarawy tillit og ro til å utvikle sine ferdigheter å ta nye steg. Det vil være synd hvis all innsatsen kun har blitt lagt ned for å bygge opp en spiller som nå nærmer seg sin beste alder for en annen klubb.

5. Kommersielle inntekter.

I løpet av sesongen 2013/14 ble det solgt rundt 350.000 Milan-drakter og de to mest populære navnene bakpå var Kaka og El Shaarawy. Verdien av å selge drakter kan ikke undervurderes og er en av de viktigste inntektskildene til klubben. Det sier seg selv at en ung italiener som har et kult navn og spiller i en offensiv rolle generer mange inntekter i form av draktsalg og om man regner på dette er det ikke sikkert det er så dumt å beholde den lille faraoen rent økonomisk heller.

6. Usikkerhet rundt de andre angrepsspillerne.

Flere av Milans angrepsspillere går en usikker fremtid i møte. Luiz Adriano var så godt som klar for en overgang til Kina, men avtalen strandet i 12. time. Men om et tilsvarende bud tikker inn til Galliani er det liten tvil om hva han velger å gjøre. Mario Balotelli er kun Milan-spiller på lånt tid. Om man ikke er i stand til å gjøre overgangen permanent for en latterlig lav sum til sommeren vil spissen returnere til Liverpool. Jeremy Menez var klubbens toppscorer forrige sesong men har ikke vært på banen enda grunnet trøbbel med ryggen. Menez er nå tilbake i trening, men finner han igjen formen som gav 16 seriemål i fjor? Et annet spørsmål er hvordan han eventuelt vil fungere sammen med førstevalget Carlos Bacca. Colombianeren må spilles god, og en franskmann med et særpreget tunnelsyn som helst vil gjøre tingene selv er kanskje ikke det beste alternativet. Kanskje kunne El Shaarawy vist seg plassen verdig om han fikk ut sesongen for å imponere Mihajlovic.

7. Bør ikke forsterke rivaler.

Ved å låne spilleren ut til Monaco i sommer fikk man i det minste spilleren ut av landet og gjorde ikke andre rivaler en tjeneste. Som Milan-supporter har man sett ved en rekke anledninger at man har forsterket motstandere og liga-rivaler med gode fotballspillere. Det holder å nevne Andrea Pirlo, Marco Borriello, Antonio, Cassano og Alberto Gilardino. Man kunne fortsatt denne listen ganske lenge med spillere man har sendt til direkte konkurrenter om topp-plasseringer i Serie A.

Hvorfor bør Milan selge Stephan El Shaarawy:

1. Klubben er i en økonomisk presset situasjon

Milan er i en ganske presset situasjon rent økonomisk og er avhengig av å gjøre bedre avtaler på overgangsmarkedet i fremtiden enn det som har vært tilfelle de siste årene. Tidligere har Milan kjøpt og solgt spillere fra øverste hylle, men i takt med færre trofeer har også inntektene gått nedover og klubben har tapt store summer over forhandlingsbordene de siste årene. Om man kan få tilbake omtrent samme sum som man betalte Genoa i sin tid vil det være et steg i riktig retning rent forretningsmessig. Det vil også frigjøre lønnsmidler som kan brukes på andre og mer prekære områder.

2. Spilleren har vært skadeutsatt.

Den lille faraoen har vært på Milans førstelag i fire hele sesonger. Gjennom disse sesongene har det vært mulighet til å spille 152 seriekamper. I 57 av disse kampene (37,5%) har El Shaarawy vært registrert som skadet. I tillegg må det tas høyde for de kampene som kommer tett etter skadeperioden hvor spillere sjeldent er på «normalt» nivå. Er det verdt å betale en spiller som har spilt 1/3 av kampene €2.4 millioner i året? Det er også tvilsomt at lønningen vil gå ned ved en eventuell kontraktsfornyelse i fremtiden.

3. Trøbbel utenfor banen.

I takt med spillerens forbedrede prestasjoner på banen økte også aktivitetene på fritiden. I følge flere kilder har El Shaarawy levd et fuktig liv i storbyen Milano og satt pris på kjendis-statusen blant fansen. Det har versert flere rykter rundt El Shaarawy og kokainmisbruk. Til tider skal det ha vært et så stort problem at spilleren har latet som om han har vært skadet og ikke vært tilgjengelig for kamp i frykt for å bli tatt i dopingtest. Det skal ha vært en av de medvirkende årsakene til at Milan fikk i stand et utlån til Monaco og fikk faraoen bort fra de miljøene som han hadde gjort seg kjent med i Milano.

4. Lenge siden han har levert noe som helst.

Høsten 2012 var helt fantastisk for Stephan El Shaarawy. Hele 14 scoringer noterte den lille faroen seg for før nyttår. Siden den gang har det ikke vært like bra, det har faktisk ikke vært bra i det hele tatt. På de 58 seriekampene han har vært involvert i siden 01.01.13 har italieneren scoret totalt 5 ganger. Selv om skadene skal ha noe av skylden er det ikke til å stikke under en stol at El Shaarawy har fått mange sjanser. Kanskje han har fått nok av dem i Milano. Selvtilliten har aldri kommet tilbake på det samme nivået som den var den ene høsten og det meste han har foretatt seg har virket som et ork og det har ikke sett ut som om han har hatt troen på det han har prøvd på selv en gang.

5. Milan har mange angrepsspillere.

Per i dag kan følgende spillere nevnes: Mario Balotelli, Carlos Bacca, Luiz Adriano, M´baye Niang og Jeremy Menez. Alle sammen med såpass store navn og gode kvaliteter at de nærmest forventer å være blant managerens 11 utvalgte hver gang og i det minste være et førstevalg som innbytter. Legger man til nyervervelsen Kevin-Prince Boateng som også kan spille på topp finnes kanskje ikke behovet for en Stephan El Shaarawy i det hele tatt.

6. Spilleren passer ikke inn i managerens utgangsformasjon.

Sinisa Mihajlovic har presisert dette opp til flere ganger, om han blir sittende i managerstolen skal laget spille 4-3-1-2. Tre sentralt på midten, en trequartista og to rene angripere. For El Shaarawy betyr det at han neppe vil få muligheten over tid til å spille i sin beste posisjon ute til venstre. Alternativet er å enten bruke han i en rolle bak spissene (lite trolig) eller som en av to angripere. Dette kan selvfølgelig endre seg om det blir et nytt managerskifte på Milanello, men det skjer neppe før en overgang er i boks.

Konklusjon:

Om Sinisa Mihajlovic har tillit i sjefsstolen ut over denne våren og er fornøyd med de alternativene han har i angrep per i dag, kan det være en riktig avgjørelse å kvitte seg med El Shaarawy. Niang er en annen lovende unggutt som nyter tillit under serberen og det ser også ut som Luiz Adriano blir værende på Milanello. En ung gutt fortjener å spille fotball, og om ikke han får lov til det i Milan kan det være greit at han får muligheten til å komme tilbake til tidligere nivå i den evige stad. Milan bør ikke bli en klubb som lar unge spillere råtne på benken eller tribunen. Det vil dog være vemodig å se en sprudlende Stephan El Shaarawy skyte Roma til fremtidig suksess i Italia og ute i Europa.