Fem minutter etter Champions League-trekningen var over og det ble klart at Milan skulle møte Manchester United så ble flybilletten fra Torp til Bergamo bestillt.
Det skulle derimot ta lengre tid før jeg bestemmte meg for om jeg virkelig skulle reise ned, men søndag kveld ble hotellet bestillt, selv uten å vite om kampbillett var i boks. Reisefølget som bestod i Jan-Egil og Geir Levorsen + en kamerat av disse, førstnevnte som leder Milan City Camp Husøy, hadde allerede billetter i boks direkte gjennom Milan (angret da bittert på at jeg ikke hadde forhørt meg med kjentfolk om de skulle nedover).
Telefoner og eposter gikk på kryss og tvers nedover til Italia, om billetter til kampen selvfølgelig, og lykken var komplett når det tikket inn en melding om at et hotell hadde flere billetter ledig. Telefoner ned til gitte hotell og bakmenn den påfølgende mandagsmorgen for å avtale leveringssted.
På vei nedover til Milano med Ryanair tikket det inn telefoner fra billetthaien med beskjed om at leveranse av billetten kunne ordnes samme dag gjorde meg veldig tilfreds og rolig (aldri rolig før kampbillettene er i bukselomma).
Hotellet ble bestillt gjennom Venere.com og Hotell Carlyle Brera ved mettrostoppen Moscova var veldig flott. 4 stjerner, fine rom, gratis trådløst internett og bra service gjorde at oppholdet der var mer en greit.
Siden følget bestod av Jan-Egil som har god kontakt med Milan gjennom fotballskolen i Norge så var det allerede klart at vi skulle ta oss en tur ned på Via Turati 3, Milans hovedkvarter, for å møte Andrea Valdinoci ( jobber som speider og analyse av motstanderlagene). Klokken 10:00 stod vi utenfor å ventet spente og plutselig kommer Ruud Gullit tuslende forbi og inn porten i telefonen, selvfølgelig. Etter noen minutter med prat om nederlenderen og om hvordan vi skulle angripe ham for å få tatt bilde av ham sammen med oss så kommer Andrea ut av porten og tar oss med inn. Andrea tar oss med opp på kontoret sitt som han deler sammen med en eldre kar som sitter å leser Gazzetta Dello Sport, noe han visstnok gjør hele tiden ifølge Jan-Egil som har vært der før. Kontoret er fullt opp med dvder av fotballkamper og spillere. Andrea har akkurat fått seg et nytt verktøy, en speiderdekoder som koster mer enn de fleste norske fotballspillere egentlig er verdt, 120 000 euro i året for lisensen og 120 000 euro for dekoderen. Eneste man trengte å gjøre var å skrive inn navn på enten lag eller spiller så dukket alle kampene som er filmet opp. Vi søkte på "Hestad" og fikk opp kampene til Daniel Berg Hestad og Molde. Systemet virket veldig bra, og hjelper nok mange speidere til å følge kamper til flere spillere enn hva man kunne før. Andrea kunne fortelle videre at Milan har 15 personer som dekker analysen av neste motstander hvorad 2 personer er satt av til å dokumentere frispark, innkast, cornere etc.
Så gikk turen opp til kontoret til Ariedo Braida, men desverre satt han opptatt i møte, skuffelsen for meg var stor og jeg vurderte et lite sekund å løpe inn på møterommet, men etter å ha tatt en titt på vakten som stod der med våpen så ble det lagt på is. Andrea inviterte oss deretter tilbake på apertiffer før kampen på en cafe som ligger rett ved siden av bygget.
Turen gikk deretter til et museum hvor Milan viste fram sin 110 år gamle historie, Lode 110. Her ble vi intervjuet av selveste Sky Italia, om det ble sendt på tv er vi veldig usikre på :) Den viktigste strofen ble hvertfall sagt av Geir Levorsen: "I LOOOOVE MILAN!!"
Det mest spennende rommet på museumet var dedikert til Milans gullballvinnere, Rivera, Ruud Gullit, Van Basten, George Weah, Andriy Shevchenko og Kakà.
Etter museumet var gjennomført bar turen til sentrum og Milan Point, her tok likesågodt Jan-Egil Levorsen med seg det ene stativet med overtreksgensere. Nok med penger ble brukt på shoppen og vi tok turen ut på Piazza Duomo for noen GRANDE BIRRA, og for å se på de engelske "dyra", men her var det ikke samlet seg store gjengen så turen gikk tilbake til hotellet for litt restutisjon.
Vi hadde tidligere på dagen avtalt med Andrea at vi skulle møte ham og en annen juniortrener på cafèen ved Via Turati for apertiffer for oppladning til kampen. Vi hadde jo tidligere på dagen prøvd å komme i kontakt med Braida, Visepresident i Milan uten å ha hellet med oss, dette skulle nå snu. Inn på cafèen tuslet plutselig Braida inn mens han vinket til alle kjente, og oss ukjente. Og jeg som tidligere på dagen var trodde at håpet var ute fikk kjapt fart på beina når han var ferdig i disken. Han så fort at jeg ikke var Italiensk og hadde slått over på Engelsk før jeg rakk å si Ciao! Samtalen var ikke lang, men handlet mest hvor i Norge jeg bodde. Braida virket som en virkelig hyggelig mann, og det var ikke noe problem å bli tatt bilde sammen, selv om fotografen bak disken prøvde å få oss til å si Forza Juve!. Det Svinet!
Apertiffer og leskedrikk gikk ned på høykant for flere av oss og plutselig måtte Loris og Andrea dra til stadion for å få plassene sine. Vi avsluttet det hyggelige laget og mens Milanfolka kjørte til stadion så tok vi taxi.
Alle utenom undertegnende hadde billetter på Primo Anello Verde, mens jeg satt rett over på Secondo Anello Verde (rett under manchester united-fansen). Når jeg kom på plassen min og spurte om naboen kunne engelsk fikk jeg streng beskjed om å komme meg opp til bortefansen, men når jeg forklarte at jeg var Milanfan fra Norge og atpåtill hadde med meg bilde av Braida og meg på telefonen så fikk jeg utdelt avis til å sitte på samt en klapp på skuldra.
Kampen gikk som den gikk, selv med et stort overtall av store målsjanser så blir returkampen veldig tøff.
