Bilde: Sondre og jeg utenfor San Siro

Planleggingen av turen var i gang. Flybilletter var bestilt fra Torp til Bergamo. Det ble en ren guttetur, med to fettere og ett par fedre på slep (hvilket i og for seg var greit, noen må jo betale). Hotell i nærheten av San Siro var i boks, samt en leiebil som skulle ta oss fra flyplassen til Milano. Det eneste som ikke var helt avklart var kampbillettene, og mamma begynte å bli engstelig for om vi kom til å få tak i noen i det hele tatt. Onkel Sverre ringer desperat til Milan klubben i Norge for å høre om gutta der hadde noen gode råd. Vi ble møtt av vennelige og entusiastiske mennesker, som fortalte oss at det var så enkelt som å stille seg opp utenfor nordre inngangen på San Siro dagen før kampen med gyldige pass. Der skulle det åpnes en billettluke, og med passene i hånden, penger i lomma, et smil om munnen var vi klare.  Med gebrokkent italiensk godt blandet med forklarende armbevegelser så skulle de dyrebare billettene bli våre. Noe mer hokus-pokus skulle det ikke være.Fredag: Endelig kom dagen da vi skulle reise. Med alt pikkpakk i håndbagasje format, hvilket gjør flyreisen mye greiere,  var vi på vei. Vi varmet opp turen med å kjøre italiensk bil (Alfa Romeo for de som er interessert) nedover til Torp. Flyturen var helt ok, og da vi landet på Bergamo flyplass, var ikke været noe særlig, det regnet så det sprutet. Da vi kom oss ut av flyplassen tok vi en shuttlebuss til der hvor leiebilene stod. Til vår skuffelse fikk vi en FIAT av alle ting. Vi hadde håpet på noe litt sprekere, f.eks en Alfa, men det var i alle fall grei plass i den. Ute på motorveien var ikke alt like oversiktlig for litt halvtrøtte nordmenn, hvilket resulterte i at faderen og kjørte for langt og vi fikk en liten sight-seeing på den italienske motorveien. Etter litt spørring rundt om kring, fant vi frem til hotellet MonteBiancho. Da vi hadde sjekket at rommene var til å overleve i, gikk vi og spiste på et sted like i nærheten av hotellet.

Lørdag:  Vi stod tidlig opp, for å ikke komme så langt bak i billettkøen. Vi skulle nemmelig kjøpe billetter til toppkampen AC Milan- Napoli. Da vi møtte opp utenfor billettkiosken på San Siro, var det ikke så mange der, og vi lurte på om vi hadde kommer riktig sted. De andre som stod der skulle også kjøpe billetter, så vi var ganske sikre på at vi hadde kommet riktig sted. Etter hvert vokste køen veldig, men vi som nesten kom helt først syntes dette så lovende ut. Etter en time med venting, åpnet de billettlukene, og da ble hele køen snudd på hodet. Køsystemet var det ingen som brød seg om lengre, og det ble en hard kamp for å ikke bli dratt bakover. Pappaene tok ansvar, og etter  en times tid med wresteling med bl.a en dame fra Frankrike og en gjeng svensker, fikk vi kjøpt billetter.  Akkuruat som vår venn i Milan-klubben hadde sagt. Egentlig tror vi nok at den spente stemningen i køen mest var uttrykk for at alle var nervøse for om de fikk tak i billetter. Det gikk jo helt greit, og det viste seg i ettertid at det fortsatt var god plass på stadion. Stolte sendte vi melding med bilde hjem til mor, og etter å ha trukket litt frisk luft, satte vi oss i bilen. Vi skulle prøve å komme oss til treningefeltet til AC Milan, Milanello, for å prøve å få et glimt av heltene vi bare hadde sett på TV og på plakatene på rommene våre. Vi fulgte veibeskrivelsen som vi fant på hjemmesiden til milankliubben hjemme og fant greit fram. Leiebil er eneste mulighet.

Bilde: Endelig fikk vi kjøpt billetter! Pris: 34 Euro for voksne og 19 for Erlend som er under 15. Alle utlendinger må vise passet for å kjøpt billetter. Navnene våre ble trykket på billetten.

Da vi  kom fram til Milanello, ble vi møtt av et gigantisk treningsanlegg, og vi fant senere ut at det inneholdt seks store fotballbaner, en litt mindre bane, basketballbane og mye mye mer! Det var kjempe stort og alt var inngjerdet. Vi så ingen som spilte, så vi gikk til inngangen. Litt borte i veien var det noen mennesker fra før, tv-fotografer og autografjegere  Jeg kjente at jeg fikk sommerfugler i magen. Tenk om vi fikk se en av spillerne!

Da vi hadde kommet til inngangen, tok det ikke lang tid før det kom en stor Audi i en susende fart. Da bilen kom til inngangen, rullet personen inne i bilen ned vinduet og vi fikk se at det var selveste  Alessandro Nesta! Utrolig! På den tiden vi stod utenfor inngangen, fikk vi møte 5 spillere. De var Christian Abbiati, Kakha Kaladze, Paolo Maldini, Marco Borriello, Filippo Inzaghi, og jeg fikk autografen til 4 av dem! Det var utrolig stort! 

 
Bilde:Maldini stoppet utenfor inngangen til Milanello. Jeg fikk autografen! Erlend håndhilste på ham! Han tok seg god tid og skrev autografer til flere. Vi var helt i ekstase etterpå!

Etter det store møtet med stjernespllerne, måtte vi komme oss ned på jorda igjen. Vi dro og spiste middag på et enkelt og billig sted. Da kvelden nærmet seg, tok vi t-banen (som gikk rett ved siden av hotellet, veldig praktisk) ned til Doumo de Milano. Der ble vi møtt av skikkelig gammel kirke, og vi gikk rundt å så på gamle hus, La scala og alle shoppinggatene.

Bilde: Før kampen var det et enormt folkehav med mange boder som solgte supporterutstyr. Alle gutta kjøpte nye skjerf. Onkel Sverre, Erlend, meg og Sondre

Søndag: Endelig var dagen kommet. Det var kampdag! Alle gledet seg, og for å varme litt opp, gikk vi en runde rundt San Siro, siden vi bodde rett i nærheten. Stadion var helt gigantisk! Etter det, dro vi på en liten bytur for å prøve å finne New Milan Point (den offisielle Milan butikken), men da vi endelig fant butikken var den stengt. Da satt vi oss ned på en gateresturant ved Doumen og spiste lunsj. Etter at vi hadde hvilt litt på hotellet, skulle vi dra til kampen. Da vi gikk ut fulgte vi bare folkestrømmen, og det tok ikke lang tid før vi endte opp utenfor San Siro. Utenfor den utrolige stadionen var det fullt av matboder og boder der de solgte supportereffekter.  Vi kjente sommerfuglene i magen da vi gikk opp alle trappene til tribunen. Det var et enormt inntrykk da vi kom inn på tribunen.  Alt var helt enormt!  Alle menneskene, tilskuerne, ropene og lyset ga oss en uvirkelig følelse.

Så var kampen i gang. Som sagt skulle Milan spille mot Napoli, og det laget som vant denne kampen ville være på toppen av tabellen. Så var kampen i gang, og det tok ikke lang tid før man merket hvor stor forskjell det var på tempoet i Italia og i Norge. Milan lekte seg med Napoli, og skulle ledet ved pause, men merkelig nok stod det 0-0 til pause. I andre omgang fikk Milan straffe men for en gangs skyld bommet Kakà. Milan fortsatte å leke seg, og det var spesielt morsomt å se Seedorf finte seg ut av egen 16.meter. Da kampen nesten var slutt fikk Milan frispark fra ca 25 meter. Ronaldinho gjorde seg klar til å ta det, og ut fra inå ferdig. Milan vant, Ronaldinho scorte på frispark og vi fikk sansynligvis et minne for livet. Vi måtte jo svi av noen Euro i San Siro shop inne på stadion etter kampen.

 
Bilde: Kampen er i gang. Vi fikk supre billetter på 2. ring, rødt felt.

Mandag: Så kom dagen vi skulle dra hjem. Vi sjekket ut og kjørte til Bergamo. Resten gikk glatt, vi forlot landet med et smil om munnen.

Oppsummering:
Er du Milan-fan er dette en pilgrimsreise du bør unne deg.  En opplevelse for livet!

Magnus

Milan-patriot