(Milan 3 - 1 Lazio) Det skulle ikke bli en like nervepirrende cupkamp som i forrige runde, men Lazio vet å sjokkåpne. Likevel; Milan er i semifinalen, og der venter Juventus!

Til kveldens kvartfinale var det et meget spennende Milanlag som entret matten på San Siro. El Shaarawy fikk fornyet tillit på topp sammen med Robinho, og Seedorf bekledde tequartistaposisjonen. På midten fant vi veldig store aldersforskjeller, med Merkel og van Bommel i hver sin ende av aldersskalaen, og Nocerino litt mitt i mellom. Abate starter på høyrebacken, mens Bonera fikk klarsignal ved siden av Mexes i midtforsvaret. Venstrebacken ble dekket av en veldig sprudlende debutant, Djamel Mesbah. I mål stod Marco Amelia.

Kampen åpnet i et forrykende tempo. Som i ligaoppgjøret i August, var det Lazio som skulle åpne best. Igjen var det Cissé som skulle score også, etter veldig passivt forsvarsspill. Amelia hadde ikke mye mulighet på franskmannens kliniske avslutning. Det skulle heldigvis ikke ta lang tid før Milan klarte å svare, og det kom etter veldig hardt press fra Milan. Etter et innlegg fra Abate som Lazio ikke klarte å klarere, fikk Robinho fri bane og klinket ballen i nettaket fra nesten kloss hold. Brasilianeren har med det scoret to mål på de siste to, som virker nesten for godt til å være sant. Scoringen skulle også gi masse selvtillit til Milan, og bare to minutter etter...

... kommer den lille farao seg løs. Med et sekunds magi sender han ballen forbi to hjelpeløse Laziospillere med hælen, og sendte Seedor gjennom mot mål. Han ville ikke være noe dårligere, og dundret ballen inn i nettaket. Snuoperasjonen var et faktum. Kaptein Seedorf hadde sendt Milan i føringen, og herfra roet kampen seg ned litt. Lazio var farlig frempå ved spesielt Cissé, men de klarte ikke kvittere. Selv om Lazio hadde åpnet best, var det Milan som kunne gå med en ledelse inn til garderobene - en fortjent en sådan.

De samme elleve entret banen i andre omgang, og kampen fortsatte i samme spor. Innledningen av andre omgang var preget av mange balltap på midten, og det var ikke mye ordentlig kvalitetsspill. Dias var veldig uheldig som unngikk rødt kort etter et forferdelig slag mot van Bommel inne i Lazios sekstenmeter. Det ble gjort et par bytter midtveis i omgangen; Urby kom inn for Seedorf og til manges store glede fikk Abate kapteinsbindet. Likevel måtte man skuffet innse at han bare var budbringeren til Bonera. Like før hadde Zlatan kommet inn for en skadet Merkel. That's right - en ny skade.

Kampen klarte ikke tenne hjemmesupporterne, og stemningen på et ganske tomt San Siro var til tider veldig laber. De eneste gangene de kom seg på bena, var nå el Shaarawy fikk ballen. Ved flere anledningen kom han nærme scoring, og demonstrerte touch i verdensklasse. Lazio hadde også sin andel sjanser, men Amelia hadde få problemer med å rydde unna det som kom hans vei. Mesbah hadde også en fantastisk kamp, og han la inn en veldig god søknad om førstelagsspill etter kveldens oppgjør.

På stillingen 2 - 1 satt man alltid med den følelsen av at Lazio kunne utlikne. Det ville Zlatan gjøre noe med. Etter å ha blitt nydelig spilt fri av Emanuelson, befant han seg plutselig i et hav av rom. Alene med Lazios målvakt gjorde han ingen feil, og punkterte kampen med lagets tredje scoring. Man hadde ikke tvil om at Zlatan ville sette ballen når han fikk den alene med keeper, en Zlatan som for øvrig hadde skjorta ned i shortsen for en gangs skyld. Like etter scoringen klarte Nocerino å pådra seg et gult kort, som fører til at han mister det første oppgjøret mot Juventus. Samtidig kom Calvano inn og erstattet en relativt god Robinho. Når var det snakk om å bare ro seieren i land, og det var nettopp det Milan gjorde. Luften var ute av Lazioballongen, og de virket planløse og oppgitte. Milan avsluttet kampen med et par skudd mot mål uten noen spesiell farlighet ved seg, og man kunne konstantere at det blir storoppgjør i coppaens semifinale - mot Juventus.

Følg meg på Twitter! https://twitter.com/#!/Fribmaister